Robert Mueller

1944-2026

Fredag 20. mars døde tidligere FBI-direktør Robert Mueller, 81 år gammel. Med unntak av J. Edgar Hoover holdt han posisjonen lenger enn noen andre, fra 2001 til 2013. Mens han til å begynne med satte kjepper i hjulene for Bush-administrasjonens Terrorist Surveillance Program, forsvarte han senere overvåkning av befolkningen, overbevist om at slike programmer ville ha avverget 9/11. Dette samtidig som han arbeidet iherdig for å straffe Edward Snowden for hans lekkasjer, noe som blottlegger den amerikanske politikkens dobbeltmoral – staten kan, gjennom alle mulige midler (også de som bryter med grunnloven!) sikre informasjon om dens innbyggere, men om «the little man» (Snowden) avslører lovbrudd gjort av staten, bør han jaktes ned og møte sin straff. 

Mueller er en arketypisk amerikansk maktperson man aldri ville tro man skulle savne. Han faller innunder samme kategori som Obama, deres mest velformulerte mann, som tilsynelatende ikke var drevet av ren egoisme, men som likevel i gjennomsnitt slapp en bombe på utenlandsk jord hver time i løpet av hans åtte år i det ovale kontor, hvorav noen av droneangrepene drepte utelukkende sivile (søk f.eks på 2013 Radda airstrike). De representerer amerikaneren som mister all proporsjonalitet i sitt ønske om å fremme amerikanske interesser. 

Mueller er også mannen bak «The Mueller Report», som undersøkte Trump-kampanjens mulige lovbrudd under valgkampen i 2016, en siste bragd før han i 2021 ble diagnostisert med Parkinson. Da den rett nok aldrende mannen kreperte, publiserte Trump følgende på Truth Social: «Good, I’m glad he’s dead». Hvil i fred, Mueller. Vi kommer til å savne tiden da USAs umenneskelighet i det minste var forutsigbar.