Hvordan vil et portrett foran en bestemt bakgrunn se ut? Hva kan skje når jeg fotograferer flere venner sammen? Live planlegger sted, og har ofte med seg en tanke om hvilken type klær personen(e) på bildet skal ha på seg. 

– Hvordan bildet skal se ut, utover dette, aner jeg ikke. Det er der spenningen ligger, forteller Live. 

Hun liker aller best å fotografere portretter, og mange av de samme personene går igjen i flere av fotografiene. Hun tar nemlig for det meste bilder av vennene sine. Og hun legger til at hun fotograferer utelukkende analogt:

– Jeg lærte å fotografere analogt da jeg gikk på højskole i Danmark. På den skolen var hele prosessen analog; vi fremkalte filmrullene selv, valgte ut bilder fra kontaktkopi, og gjorde etterarbeidet i mørkerom – eller mørkekammer, som det heter i Danmark, og som er hakket fetere – med ulike teknikker under forstørringsprosessen. 

– Etter at jeg var ferdig i Danmark, fortsatte jeg den analoge interessen gjennom Mørkerommet, som har blitt et viktig fellesskap for meg.  

Siden bildene ikke blir tilgjengelig med en gang ved analog fotografering, får Live tid til å bli spent på hvordan fotografiene blir, hva de vil uttrykke og hva som er blitt fanget. I etterarbeidet oppdager hun ofte nye sider ved bildene som ikke var synlige for henne underveis i fotograferingen. 

– Det er en stadig oppdagelsesprosess, forteller Live. 

Å gjøre etterarbeidet digitalt, og scanne fotografier, er noe hun har begynt med i nyere tid, forteller hun. 

– Jeg liker at den analoge prosessen blir et håndverk. Å håndtere fotografiet fysisk i etterarbeidet, og endre det med bruk av lys og hender, gir et nærvær som jeg ikke får med digital bearbeidelse av bildet. 

Underveis i fotograferingen fokuserer hun på å være åpen og nysgjerrig på hva som oppstår i møtet med personen eller personene som fotograferes. Hun tar ofte mange bilder, gjerne flere filmruller, og forsøker mye ulikt ut fra det som føles naturlig i øyeblikket. 

– Å sette ord på den prosessen er litt vanskelig, for den er veldig intuitiv. Jeg får en fornemmelse av at jeg har funnet noe. Et blikk for eksempel, eller kanskje en god komposisjon, og så tar jeg et bilde. Etter dette starter en ny utforskningsprosess, frem til fornemmelsen om noe dukker opp igjen, og et nytt bilde tas.