Bergen Internasjonale Film Festival foregår 14.–22. oktober 2026
The History of Concrete
Dette er filmen jeg håpet aller mest at BIFF skulle sette opp i år.
John Wilson markerte seg som en unik og underfundig morsom dokumentarist med HBO-serien How to With John Wilson (2020–2023). Hver episode tar for seg et tema, for eksempel «small talk», men for Wilson er dette bare et utgangspunkt for å oppsøke sære individer og situasjoner, og ta de villeste digresjoner. Dette er hans metode.
The History of Concrete er hans første helaftens dokumentar, og den skal altså ta for seg betong. Det er imidlertid helt sikkert at denne dokumentaren kommer til å handle om alt annet enn betong – her gjelder det å vite så lite som overhodet mulig om filmens handling. Bare vet: Du kommer til å bli overrasket og du kommer til å se noe helt usedvanlig og snodig.
Primetime
Du har sikkert sett klipp fra programmet To Catch a Predator (2004–2007), hvor menn blir lokket til å møte mindreårige i et hus rigget med skjulte kameraer, før de blir konfrontert med den kjente replikken fra programleder Chris Hansen: «Why don’t you take a seat over there?»
I Primetime gestalter Robert Pattinson programlederen bak millionsuksessen. Denne intense filmen behandler pedojegeren Chris Hansen, og hvorvidt programmet hans bare er billig sensasjonalisme som underbygger offentlighetens gapestokkmentalitet.
Club Kid
Den skeive, eldre-millennial-festløven Peter må lære seg selv å kjenne på ny når den ti år gamle sønnen han ikke visste han hadde plutselig ringer på døren hans. Kan han fortsette partylivsstilen sin, med tilhørende utsvevende vaner?
I Club Kid møter Jeg reiser alene (2011) Brat-tidsalderen. BIFF kaller dette «en overraskende og rørende debut som kommer til å snakkes om i årevis fremover», og da sperrer man selvsagt øynene opp og kjøper billett sporenstreks.
Chronovisor
Denne lavbudsjettsdebuten omtales allerede som en av de mest realistiske skildringene av akademisk research på film.
Det høres kanskje ikke veldig pirrende ut, så la meg også si at denne filmen handler om et myteomspunnet apparat – utviklet av en viss munk, Pellegrino Ernetti – kalt «chronovisor». Oppfinneren påsto at dette var en mirakelmaskin som man kunne bruke for å «reise tilbake i tid» og fotografere historiske hendelser. Han mente å være i besittelse av et foto av Jesus på korset. Forskeren Beatrice prøver å komme til bunns i mysteriet rundt dette apparatet – forsøker Vatikanet å holde denne oppfinnelsen skjult?
Jeg er spent på den konspiratoriske, labyrintiske handlingen, og kornete, stemningsfullt 16mm-fotografi.
Her Private Hell
Den danske regissøren Nicolas Winding Refn (Drive, The Neon Demon) er en av våre fremste stilister i dag, og hans fascinasjon for vold, skjønnhet, neonlys og fargespill er ofte like frastøtende som den er tiltrekkende. Med Her Private Hell har han begått det som mange kaller hans mest kontemplative og utforskende film.
Vi møter en familie preget av fraværet av faren, Johnny Thunders, og følger datter, stemor og hennes kollega, og deres tilværelse i en mystisk, neonskimrende storby. Sophie Thatcher spiller en av hovedrollene, og ingen av filmene hennes har skuffet meg siden jeg oppdaget henne på BIFF i 2018.
Denne filmen lover: stemning, stemning, stemningsen.
The Idiot(s)
Nei, dette er dessverre ikke den kjente dogmefilmen, men ei heller en idiotisk film. Det lanseres flere filmer i år med liknende navn så pass på at filmen du drar på – på kino i etterkant av BIFF – ikke er en mørk-action-komedie. The Idiot(s) er et kostymedrama – en unektelig fantastisk sjanger – som følger ekteparet Dostojevskij i Tyskland etter å ha forlatt Russland.
Anna Dostojevskaja, spilt av Aimee Lee Wood, tar i dette periodedramaet selv ansvaret for karrieren til forfatter-ektemannen (Johnny Flynn) i en periode han er en idiot. Hot, hot, hottesen. «Kunst, kaos og kjærlighet» er tre stikkord hentet fra filmfestivalens egen filmbeskrivelse, og det er tre k-er man faktisk burde oppsøke.
Whispers in May
Når du får mensen er du kvinne. Slik er det og da må du kle deg slik.
I en fjellandsby i den sørvestlig kinesiske provinsen Sichuan, står fjorten år gamle Qihuo midt i denne overgangen fra barn til voksen. Nå kan hun, ifølge lokal skikk, både jobbe og giftes bort. Dette skal markeres med en skjørteskifteseremoni, hvor jentene tar av seg sine barneklær og ikler seg tradisjonelt, lange skjørt som kvinner.
Whispers in May er en coming-of-age-dokumentar hvor Qihuo, sammen med sine to venninner Atnyop og Itgop, drar undrende av gårde på jakt etter «kvinneskjørtet» i de uendelige fjellene. Jeg har på følelsen av at man blir sittende igjen etter filmen, i likhet med sausen fra samme provins, med noe annet enn en apatisk bedøvelse. Ja, det er både vakkert og fælt å være ung jente.
Replica
Tenk deg en kjæreste som aldri vil forlate deg. En som alltid vil gi deg all sin oppmerksomhet. En som er tilgjengelig alle timer i døgnet og en som kan skreddersys akkurat slik du vil ha dem. Nice? Krise?
Uansett, dette har de tre kvinnene i denne dokumentaren skaffet seg, nemlig en KI-kjæreste. Qin, Sonya og Muna har ulike grunner og utgangspunkt for anskaffelsen, og i Replica utforskes fordelene og farene ved å forelske seg i en språkmodell.
We Are Aliens
To gutter, Tsubasa og Gyotaro, treffer hverandre en sommer i tredjeklasse. De er svært ulike, men de innleder et nært vennskap. Men så skjer noe som snur hverdagen og relasjonen deres på hodet…
We Are Aliens er en coming-of-age-anime tegnet med en teknikk kalt «rotoscoping» som gir livskraft til hver ramme for å likne realistisk liv. Den har også tårefellingspotensial.
Arkipelag
Svenskenes Oscar-bidrag for neste år om tre fedre som har tilsyn på døtrenes klassetur til en øde øy i den svenske skjærgården. Med hver sin noe ulike oppdragelsesstil oppstår det situasjoner som blir vanskeligere å kontrollere.
Dette er et mørk og humoristisk drama om maskulinitet, fortid, ansvar og, som BIFF selv skriver, «ubekvemme hverdagssituasjoner [som] leder tankene til filmskapere som Ruben Östlund». Har på følelsen at denne filmen vil være uforventet og vil skape ubehag, men det er vel det som er kunst? Fuck, marry og kill hvilken far? Vi får se.