Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
KULTURSTOFF
Astrale kvaler
07.05.2019

To freidige frøkner drar på regresjonsreise til Scandic Hotel Bryggen.

Det er merkelig å være et menneske i en verden full av ondskap og absurditeter. Hva er liksom meningen med det hele, kan man spørre seg. Hva kan en stakkars klump av biomasse gjøre for å bli en mer autentisk utgave av seg selv og leve i harmoni med universets vibrasjoner, kan man også spørre seg. Heldigvis finnes det svar. Mange svar.

Andre helgen i mars var det duket for alternativmesse på Scandic Hotel Bryggen.

 

Den skeptiske og den søkende

Ida og Anna er omtrent kvartveis i sine liv og inne i en slags identitetskrise. Er det dette som er kvartlivskrisen? I det siste har begge begynt å skate, trene til halvmaraton og øve på vogue-ing, samt planlagt en reise til Palestina og Libanon for å gå i Profetens Khalil Gibrans fotspor. Og nå er det altså alternativmessen i Bergen som står for tur. Kan en spirituell oppvåkning sprøyte litt substans inn i frøknenes liv?

Ida er skeptikeren. Hun har allerede blitt manipulert inn i flere kulter. For eksempel Scientologikirken, etter å ha vandret rundt i Hollywood alene på kvelden. Ida ble ledet ned i en marmorkjeller av en dresskledd herremann og utsatt for diverse tester. Disse røpet at hun er veldig intelligent og livsglad. Nå får Ida nyhetsbrev fra Scientologikirken hver måned. Veganer er hun også, og mener mennesker må vike for å gjøre plass til et husdyr-utopia hvor de 70 milliarder landdyrene vi oppfostrer og slakter hvert år globalt skal få leve sine mest autentiske liv, fri fra menneskets utnyttelse.

Anna er den søkende. Som er åpen for nye impulser, også spirituelle. Hun er ikke medlem av noen kult, og nøyer seg foreløpig som herskerinne over sin egen kultur (med kefirkorn), som hun holder i live i et glass på kjøkkenbenken. Kjæresten til Anna blir bekymret når hun forteller at hun skal på A-messen. Han frykter det skal bli alvorlig mye snakk om co-star og måneenergi nå. Anna er på sin side redd for at fire år på NHH er i ferd med tørne typen til totalnihilist. Hun tar med seg en flaske fortryllende vannkefir som hun kan tilby sine fremtidige sjelefrender.

 

Shaba labalaba

Første inntrykk av alternativmessen er at begrepet «alternativt» er dekkende på noen måter, men også veldig vagt. Her finner man stort sett boder med husholdnings-spiritualitet, som krystaller, tarotkort, auralesning og astrologi. Men med på messen har det også sneket seg et par faktisk alternative livsanskuelser. Klemt mellom boder som tilbyr innsikt i ditt forrige liv og aloe vera-smaksprøver, finner man også boder med blide mennesker som prøver å overbevise deg om å joine kulten deres.

Det første Anna og Ida gjør er å besøke den minst alternative og mest konservative boden. Boden tilhører Den Norske Kirke, frontet av en ydmyk, hyggelig dame. Her blir de tilbudt «forbønn», i form av livsvisdom fra Gud selv. Dette kommer til uttrykk som en rekke lyder fra damens munn som høres som «Shaba labalaba».

Men dette er faktisk Guds ord, som forteller oss at jentene må danse mer og være seg selv.

Før de farer videre, får de en advarsel av den vennlige damen. Hun advarer dem mot å være for åpne for det som befinner seg på messen, for det er mange her som vil utnytte usikre sjeler til egen vinning.

 

Gul og blå

Ida tar en test for å kartlegge auraen sin. Aura er en slags fargerik energisky rundt kroppen som forteller om hvordan de ulike chakraene i kroppen din manifesterer seg. Folk som har lest mangaen Naruto vet nok allerede hva chakraer er, men det er på en måte kraftfelt i kroppen som er sentre for ulike typer energi. Det er viktig at disse er i balanse, og at energien flyter fritt.

Idas resultater er varierende. Hun har mye gult og blått som stråler med høy intensitet ut av hennes midterste chakraer. Det gule betyr at hun har mye positiv, glad energi i seg, mens det blå indikerer at hun samtidig holder mye av det inni seg. Dette har muligens ført til at hun holder på å få en sprekk i auraen, noe som ikke er så bra. Heldigvis viser aura-målingen også at hun har mange hjelpere rundt seg, synlige som små lysende prikker på aurakartet. Ida lurer på hvem de kan være. I familien er det en teori om at Idas tippoldemor våker over familiens jenter. Kanskje er det henne? Det mest interessante ved målingen er imidlertid at den avdekker at Ida er en «healer», og har helbredelsens evne. Interessant for den selvabsorberte Ida!

 

Fra restauranteier til døgnflue

Anna ønsker å finne ut av hva hun har vært i sitt tidligere liv. Når hun tenker på hvor heldig hun har vært i sitt nåværende, hersker det liten tvil om om at hun må ha vært et velsignet menneske. Kanskje en keiserinne? Eller en sydhavsprins? Ettersom hun har en sekstifjerdedels sameblod i årene, bestemmer Anna seg for å snakke med healeren ikledd samekofte. Hun ser for seg at den genetiske relasjonen må være betydelig om den klarsynte skal kunne komme i kontakt med fortidens Annaer. Damen forteller om det hun kaller for «kontralivet». Hun forklarer at kontralivet er et tidligere liv som enten kan sees parallelt med det nåværende livet, eller som kan være helt annerledes. Anna synes det høres vagt og altomfattende ut, men vil ikke reagere som typen hennes gjør når hun leser høyt fra horoskopet. Hun jatter med i stedet.

 

– Keiserens nye klær! kommer det fra damen etter at hun har påkalt kontralivet.

Hun forteller at Anna under Napoleons tid eide en egen restaurant, hvor hun serverte «mange viktige menn» og ga den overflødige maten til de sultne. Hun hadde en katt som healet, og hun delte ut nesten hele profitten til de trengende. Anna blir tilfreds av å høre at hun allerede i sitt tidligere liv var en selvstendig dame som var opptatt av å redusere matsvinn, men vil fortsatt vite hvem hun var i livet før sitt nåværende. Når hennes kontraliv var så kult, kan reinkarnasjonen bare ha gått én vei, tenker hun.

Spådamen putter henda i været, lukker øynene og spør høyt om å få se Annas tidligere liv.

Hun får øyeblikkelig kontakt, og vender seg mot Anna med et seriøst blikk: «Du var en døgnflue». Med oppsperrede øyne og haken presset mot halsen, blir Anna fortalt at hun var en døgnflue som levde i 1945. Bånn i bøtta! I tillegg var hun en døgnflue som døde ved fødsel. Altså, en døgnflue som ikke engang rundet døgnet. Noe så labert, tenker hun bittert, og deler ingen vannkefir med sin samiske søster.

Ida spør den klarsynte om det er sant at hun er en healer. Det er tross alt viktig for en skeptiker å forholde seg til flere kilder. Hun legger spåhendene på Idas panne og lukker øynene noen sekunder. «Ja», sier hun. Men Idas tredje øye er blokkert, og det er et problem. Hun tilbyr seg å fjerne blokkasjen helt gratis, men advarer om at det er en sterk opplevelse, og at mange får kraftige reaksjoner. Damen fjerner blokkasjen ved å legge hendene på Idas panne igjen, og lukker øynene i kanskje ett minutt. Ida føler seg faktisk litt lettere i hodet. Har hun klart å sparkle aura-sprekken?

 

Venter på overmenneskene

Jentene vandrer rundt på messen. Ida funderer over hva hun kan bruke healer-egenskapene sine til. Under Annas grønne turban summer døgnfluene rundt. Hun tenker på hvor mye hun avskyr de knøttsmå vesnene. Heldigvis finnes det en måte hun kan leve videre med informasjonen på: bekreftelsesbias. Ida og Anna blir nemlig fortalt av en annen dame at å gå fra å være menneske i det ene livet, til å være et dyr i det neste, det er ikke mulig. Anna synes det gir mening at dyresjelen og menneskesjelen er så ulike at bakvendt vandring ikke er mulig.

Damen i boden er hyggelig, og forteller jentene om gruppen hun representerer. Hun snakker om kornsirkler, bærekraft og at en gruppe evolusjonært overlegne mestere skal vende tilbake til menneskeheten, ledet av mesternes mester, «Maitreya», som en dag skal dukke opp på alle menneskers TV-skjermer for å spre det gode ord. Jentene antar at dette gjelder alle skjermer, også smarttelefoner og nettbrett, siden folk ikke egentlig ser på TV lenger.

 

Sannheten

Etter å ha spist mange ulike typer økologiske nøtter, glodd på krystaller og møtt på alskens trosretninger, kommer Anna og Ida frem til et slags svar. Det virker som om menneskene har et slags iboende behov for å tro på et eller annet. Om det er reinkarnasjon, at livets problemer skyldes at fargerik energi i kroppen har gått i kluss, eller at en slags overmenneskelig smart fyr en dag skal dukke opp på skjermene våre for å fortelle oss en ting eller to, som en slags guddommelig livestream.

Etter helgen møtes jentene på den gylne middelvei. Anna er den nå litt mindre åpne, og Ida er fortsatt skeptisk, men har fått sitt tredje øyne åpnet. De er klare for å lage sin egen kult, basert på hva de selv synes er viktig i livet.

For opptak i kulten «Skating, dansing, og uhøytidelig healing for mennesker med insektsbakgrunn», kontakt oss på holistichoes.piczo.com.

 

LES OGSÅ: Brizen på øl og yoga

KULTURSTOFF
Astrale kvaler

To freidige frøkner drar på regresjonsreise til Scandic Hotel Bryggen.

Det er merkelig å være et menneske i en verden full av ondskap og absurditeter. Hva er liksom meningen med det hele, kan man spørre seg. Hva kan en stakkars klump av biomasse gjøre for å bli en mer autentisk utgave av seg selv og leve i harmoni med universets vibrasjoner, kan man også spørre seg. Heldigvis finnes det svar. Mange svar.

Andre helgen i mars var det duket for alternativmesse på Scandic Hotel Bryggen.

 

Den skeptiske og den søkende

Ida og Anna er omtrent kvartveis i sine liv og inne i en slags identitetskrise. Er det dette som er kvartlivskrisen? I det siste har begge begynt å skate, trene til halvmaraton og øve på vogue-ing, samt planlagt en reise til Palestina og Libanon for å gå i Profetens Khalil Gibrans fotspor. Og nå er det altså alternativmessen i Bergen som står for tur. Kan en spirituell oppvåkning sprøyte litt substans inn i frøknenes liv?

Ida er skeptikeren. Hun har allerede blitt manipulert inn i flere kulter. For eksempel Scientologikirken, etter å ha vandret rundt i Hollywood alene på kvelden. Ida ble ledet ned i en marmorkjeller av en dresskledd herremann og utsatt for diverse tester. Disse røpet at hun er veldig intelligent og livsglad. Nå får Ida nyhetsbrev fra Scientologikirken hver måned. Veganer er hun også, og mener mennesker må vike for å gjøre plass til et husdyr-utopia hvor de 70 milliarder landdyrene vi oppfostrer og slakter hvert år globalt skal få leve sine mest autentiske liv, fri fra menneskets utnyttelse.

Anna er den søkende. Som er åpen for nye impulser, også spirituelle. Hun er ikke medlem av noen kult, og nøyer seg foreløpig som herskerinne over sin egen kultur (med kefirkorn), som hun holder i live i et glass på kjøkkenbenken. Kjæresten til Anna blir bekymret når hun forteller at hun skal på A-messen. Han frykter det skal bli alvorlig mye snakk om co-star og måneenergi nå. Anna er på sin side redd for at fire år på NHH er i ferd med tørne typen til totalnihilist. Hun tar med seg en flaske fortryllende vannkefir som hun kan tilby sine fremtidige sjelefrender.

 

Shaba labalaba

Første inntrykk av alternativmessen er at begrepet «alternativt» er dekkende på noen måter, men også veldig vagt. Her finner man stort sett boder med husholdnings-spiritualitet, som krystaller, tarotkort, auralesning og astrologi. Men med på messen har det også sneket seg et par faktisk alternative livsanskuelser. Klemt mellom boder som tilbyr innsikt i ditt forrige liv og aloe vera-smaksprøver, finner man også boder med blide mennesker som prøver å overbevise deg om å joine kulten deres.

Det første Anna og Ida gjør er å besøke den minst alternative og mest konservative boden. Boden tilhører Den Norske Kirke, frontet av en ydmyk, hyggelig dame. Her blir de tilbudt «forbønn», i form av livsvisdom fra Gud selv. Dette kommer til uttrykk som en rekke lyder fra damens munn som høres som «Shaba labalaba».

Men dette er faktisk Guds ord, som forteller oss at jentene må danse mer og være seg selv.

Før de farer videre, får de en advarsel av den vennlige damen. Hun advarer dem mot å være for åpne for det som befinner seg på messen, for det er mange her som vil utnytte usikre sjeler til egen vinning.

 

Gul og blå

Ida tar en test for å kartlegge auraen sin. Aura er en slags fargerik energisky rundt kroppen som forteller om hvordan de ulike chakraene i kroppen din manifesterer seg. Folk som har lest mangaen Naruto vet nok allerede hva chakraer er, men det er på en måte kraftfelt i kroppen som er sentre for ulike typer energi. Det er viktig at disse er i balanse, og at energien flyter fritt.

Idas resultater er varierende. Hun har mye gult og blått som stråler med høy intensitet ut av hennes midterste chakraer. Det gule betyr at hun har mye positiv, glad energi i seg, mens det blå indikerer at hun samtidig holder mye av det inni seg. Dette har muligens ført til at hun holder på å få en sprekk i auraen, noe som ikke er så bra. Heldigvis viser aura-målingen også at hun har mange hjelpere rundt seg, synlige som små lysende prikker på aurakartet. Ida lurer på hvem de kan være. I familien er det en teori om at Idas tippoldemor våker over familiens jenter. Kanskje er det henne? Det mest interessante ved målingen er imidlertid at den avdekker at Ida er en «healer», og har helbredelsens evne. Interessant for den selvabsorberte Ida!

 

Fra restauranteier til døgnflue

Anna ønsker å finne ut av hva hun har vært i sitt tidligere liv. Når hun tenker på hvor heldig hun har vært i sitt nåværende, hersker det liten tvil om om at hun må ha vært et velsignet menneske. Kanskje en keiserinne? Eller en sydhavsprins? Ettersom hun har en sekstifjerdedels sameblod i årene, bestemmer Anna seg for å snakke med healeren ikledd samekofte. Hun ser for seg at den genetiske relasjonen må være betydelig om den klarsynte skal kunne komme i kontakt med fortidens Annaer. Damen forteller om det hun kaller for «kontralivet». Hun forklarer at kontralivet er et tidligere liv som enten kan sees parallelt med det nåværende livet, eller som kan være helt annerledes. Anna synes det høres vagt og altomfattende ut, men vil ikke reagere som typen hennes gjør når hun leser høyt fra horoskopet. Hun jatter med i stedet.

 

– Keiserens nye klær! kommer det fra damen etter at hun har påkalt kontralivet.

Hun forteller at Anna under Napoleons tid eide en egen restaurant, hvor hun serverte «mange viktige menn» og ga den overflødige maten til de sultne. Hun hadde en katt som healet, og hun delte ut nesten hele profitten til de trengende. Anna blir tilfreds av å høre at hun allerede i sitt tidligere liv var en selvstendig dame som var opptatt av å redusere matsvinn, men vil fortsatt vite hvem hun var i livet før sitt nåværende. Når hennes kontraliv var så kult, kan reinkarnasjonen bare ha gått én vei, tenker hun.

Spådamen putter henda i været, lukker øynene og spør høyt om å få se Annas tidligere liv.

Hun får øyeblikkelig kontakt, og vender seg mot Anna med et seriøst blikk: «Du var en døgnflue». Med oppsperrede øyne og haken presset mot halsen, blir Anna fortalt at hun var en døgnflue som levde i 1945. Bånn i bøtta! I tillegg var hun en døgnflue som døde ved fødsel. Altså, en døgnflue som ikke engang rundet døgnet. Noe så labert, tenker hun bittert, og deler ingen vannkefir med sin samiske søster.

Ida spør den klarsynte om det er sant at hun er en healer. Det er tross alt viktig for en skeptiker å forholde seg til flere kilder. Hun legger spåhendene på Idas panne og lukker øynene noen sekunder. «Ja», sier hun. Men Idas tredje øye er blokkert, og det er et problem. Hun tilbyr seg å fjerne blokkasjen helt gratis, men advarer om at det er en sterk opplevelse, og at mange får kraftige reaksjoner. Damen fjerner blokkasjen ved å legge hendene på Idas panne igjen, og lukker øynene i kanskje ett minutt. Ida føler seg faktisk litt lettere i hodet. Har hun klart å sparkle aura-sprekken?

 

Venter på overmenneskene

Jentene vandrer rundt på messen. Ida funderer over hva hun kan bruke healer-egenskapene sine til. Under Annas grønne turban summer døgnfluene rundt. Hun tenker på hvor mye hun avskyr de knøttsmå vesnene. Heldigvis finnes det en måte hun kan leve videre med informasjonen på: bekreftelsesbias. Ida og Anna blir nemlig fortalt av en annen dame at å gå fra å være menneske i det ene livet, til å være et dyr i det neste, det er ikke mulig. Anna synes det gir mening at dyresjelen og menneskesjelen er så ulike at bakvendt vandring ikke er mulig.

Damen i boden er hyggelig, og forteller jentene om gruppen hun representerer. Hun snakker om kornsirkler, bærekraft og at en gruppe evolusjonært overlegne mestere skal vende tilbake til menneskeheten, ledet av mesternes mester, «Maitreya», som en dag skal dukke opp på alle menneskers TV-skjermer for å spre det gode ord. Jentene antar at dette gjelder alle skjermer, også smarttelefoner og nettbrett, siden folk ikke egentlig ser på TV lenger.

 

Sannheten

Etter å ha spist mange ulike typer økologiske nøtter, glodd på krystaller og møtt på alskens trosretninger, kommer Anna og Ida frem til et slags svar. Det virker som om menneskene har et slags iboende behov for å tro på et eller annet. Om det er reinkarnasjon, at livets problemer skyldes at fargerik energi i kroppen har gått i kluss, eller at en slags overmenneskelig smart fyr en dag skal dukke opp på skjermene våre for å fortelle oss en ting eller to, som en slags guddommelig livestream.

Etter helgen møtes jentene på den gylne middelvei. Anna er den nå litt mindre åpne, og Ida er fortsatt skeptisk, men har fått sitt tredje øyne åpnet. De er klare for å lage sin egen kult, basert på hva de selv synes er viktig i livet.

For opptak i kulten «Skating, dansing, og uhøytidelig healing for mennesker med insektsbakgrunn», kontakt oss på holistichoes.piczo.com.

 

LES OGSÅ: Brizen på øl og yoga

Neste artikkel
Byrop: Et sted og et ikke-sted