Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
KOMMENTARSTOFF
Tog, til hvilken pris?
09.09.2019

Alle vet at det er dyrt å bygge jernbane, det som overrasker meg er at ingen vet helt hvor dyrt det er.

Det er viktig å gjøre det lett å velge miljøvennlig. Med et langstrakt land er vi avhengige av å gjøre gode investeringer. Folk må ha muligheten til å komme seg dit de skal, men de må komme seg dit på en måte som ikke ødelegger kloden vår.

Jernbanedirektoratet regnet i sommer ut at en utbygging av togstrekningen mellom Fauske og Trømsø vil koste i overkant av 113 milliarder kroner. En sidearm til Harstad vil koste 20 millioner ekstra. Det er ikke første gang man har utredet Nord-Norgebanen, men da samme strekning ble utredet på starten av nittitallet var prislappen en fjerdedel.

Tog i nord har med andre ord noe til felles med tog i andre deler av landet – det blir dyrere og dyrere lenge før spaden treffer jorden.

Jeg lærte av Blekkulf at vi er nødt til å bruke hodet, fordi vi har bare en klode. Det betyr at politikerne må ta kloke avgjørelser for fremtiden. Men når vi skal bygge jernbane er det mye som tyder på at jernbanedirektoratet bør kunne bruke hodet enda bedre de også. For bak gode prioriteringer ligger gode utredninger og gode utregninger.

Som arrogant Oslojente er det fristende å si det ikke er overraskende at evnen til å regne er omvendt proporsjonal med avstanden til Bjørvika. Men realiteten er at jernbaneprosjektene sentralt på Østlandet blir bygget ut med kostnadsoverslag gjort fullstendig i mørket, de også.

18 kilometer med dobbeltspor mellom Fredrikstad og Sarpsborg ble lagt inn i gjeldende nasjonale transportplan med en prislapp på 7,8 milliarder kroner. Nå ser strekningen ut til å bli 20 milliarder dyrere enn først antatt. Det er å bomme med godt over en million per meter jernbane. Man trenger ikke være rakettforsker for å innse at det hverken er bærekraftig eller forsvarlig!

Disse strekningene er i godt selskap fordi norske samferdselsprosjekter har en estimert prislapp som gjennomsnittlig vokser med 40 prosent før man i det hele tatt begynner å bygge. Da er det kanskje på tide å vurdere om prisen vi setter på jernbanen er vill gjetting, ønsketenking eller bare et ekstremt dårlig håndverk.

Konsekvensene er at vi bruker år og millioner på å utrede og korrigere egne beregninger til det punktet at vi ikke har råd til å bygge togstrekningen likevel.

Det får sikkert sysselsatt noen innenfor Ring tre, men samtidig sitter alle nord for Fauske og venter på et tog som burde ha kommet for lenge siden.
Fordelene med å bygge jernbane er åpenbare. Det reduserer utslipp fra transport, og det gir mindre trafikk på veien. Historisk har vi i Norge klart å prioritere store togutbygginger. Det gjorde vi fordi vi så nytten av å investere i god infrastruktur.

Å satse på tog handler om klima. Det handler om å knytte landet vårt sammen og det handler om prioriteringer. Jeg mener det er på tide å bygge tog i hele landet, men er det ikke også på tide å gjette litt bedre på hva prislappen blir?

 

LES OGSÅ: Tilgitt og glemt

KOMMENTARSTOFF
Tog, til hvilken pris?

Alle vet at det er dyrt å bygge jernbane, det som overrasker meg er at ingen vet helt hvor dyrt det er.

Det er viktig å gjøre det lett å velge miljøvennlig. Med et langstrakt land er vi avhengige av å gjøre gode investeringer. Folk må ha muligheten til å komme seg dit de skal, men de må komme seg dit på en måte som ikke ødelegger kloden vår.

Jernbanedirektoratet regnet i sommer ut at en utbygging av togstrekningen mellom Fauske og Trømsø vil koste i overkant av 113 milliarder kroner. En sidearm til Harstad vil koste 20 millioner ekstra. Det er ikke første gang man har utredet Nord-Norgebanen, men da samme strekning ble utredet på starten av nittitallet var prislappen en fjerdedel.

Tog i nord har med andre ord noe til felles med tog i andre deler av landet – det blir dyrere og dyrere lenge før spaden treffer jorden.

Jeg lærte av Blekkulf at vi er nødt til å bruke hodet, fordi vi har bare en klode. Det betyr at politikerne må ta kloke avgjørelser for fremtiden. Men når vi skal bygge jernbane er det mye som tyder på at jernbanedirektoratet bør kunne bruke hodet enda bedre de også. For bak gode prioriteringer ligger gode utredninger og gode utregninger.

Som arrogant Oslojente er det fristende å si det ikke er overraskende at evnen til å regne er omvendt proporsjonal med avstanden til Bjørvika. Men realiteten er at jernbaneprosjektene sentralt på Østlandet blir bygget ut med kostnadsoverslag gjort fullstendig i mørket, de også.

18 kilometer med dobbeltspor mellom Fredrikstad og Sarpsborg ble lagt inn i gjeldende nasjonale transportplan med en prislapp på 7,8 milliarder kroner. Nå ser strekningen ut til å bli 20 milliarder dyrere enn først antatt. Det er å bomme med godt over en million per meter jernbane. Man trenger ikke være rakettforsker for å innse at det hverken er bærekraftig eller forsvarlig!

Disse strekningene er i godt selskap fordi norske samferdselsprosjekter har en estimert prislapp som gjennomsnittlig vokser med 40 prosent før man i det hele tatt begynner å bygge. Da er det kanskje på tide å vurdere om prisen vi setter på jernbanen er vill gjetting, ønsketenking eller bare et ekstremt dårlig håndverk.

Konsekvensene er at vi bruker år og millioner på å utrede og korrigere egne beregninger til det punktet at vi ikke har råd til å bygge togstrekningen likevel.

Det får sikkert sysselsatt noen innenfor Ring tre, men samtidig sitter alle nord for Fauske og venter på et tog som burde ha kommet for lenge siden.
Fordelene med å bygge jernbane er åpenbare. Det reduserer utslipp fra transport, og det gir mindre trafikk på veien. Historisk har vi i Norge klart å prioritere store togutbygginger. Det gjorde vi fordi vi så nytten av å investere i god infrastruktur.

Å satse på tog handler om klima. Det handler om å knytte landet vårt sammen og det handler om prioriteringer. Jeg mener det er på tide å bygge tog i hele landet, men er det ikke også på tide å gjette litt bedre på hva prislappen blir?

 

LES OGSÅ: Tilgitt og glemt

Neste artikkel
Du er hva du går i