Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
08.09.2020
LESESTOFF
Tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre #40

…dersom du skulle ha problemer med å finne ut av det selv.

Photo: Jan Khür – www.jankhur.com

Danby Choi, sjefsredaktør i Subjekt

Løsriv deg fra de radikale rettferdighetskrigerne og ta deg en sigg.

 

Vil du være kontrær? Skikkelig opprørsk, og kanskje til og med rebelsk?

 

Vær moderat.

 

De fleste folk i samfunnet er lyttende og nyanserte. Men av samme grunn, så hører man ikke så ofte fra dem.

 

De høylytte mener at «silence is violence», at de «passive» er «ignorante» og at de som ikke aksjonerer de forlokkende rettferdighetskrigenes sak, ikke kan være en venn, tale i offentligheten eller anerkjennes som person.

 

Mange tvinges også til å ta aktiv og offentlig stilling i saker som ofte er langt mer komplekse enn det rettferdighetskrigerne legger opp til. Tar man et steg tilbake, risikerer man å bli stemplet som hjerteløs rasist.

 

Det kan være vanskelig å stå i det, eller å holde ut gjennom presset, men hvis noen prøver å tvinge deg til å aksjonere i brennhete saker du ikke føler deg sikker i: Løsriv deg fra premisset. Selvfølgelig er det greit å være moderat. Selvfølgelig er det greit å ikke ville ty til angrep på liberale demokratiske verdier gjennom utestengingskultur og det som verre er. Jeg er overbevist om at det er i debatten samfunnet utvikler seg.

 

Slik svekkes de ekstreme, og man gjør midtbanen større. Her har man bedre oversikt, bedre tid og bedre forutsetninger for å sentre de gode pasningene.

 

Demokratiet er helt avhengig av stødige midtbanespillere. Ofte er det her man tar de viktigste valgene som fører til gjennomtenkte, rettferdige og velspilte mål.

 

Susann Hellesnes, skaper av podcasten Drømmefanger 

Det faller meg ikke naturlig å skulle fortelle folk hva de skal gjøre, men jeg kan like tanken på å inspirere. Om jeg kunne inspirert noen til noe, så må det være å være åpen for mulighetene som er der. For til stede er de som regel. De er bare ikke alltid så lett å kjenne igjen.

 

Jeg ser på muligheter som en ny dør som står åpen for deg. Du kan velge å gå inn, smelle igjen, eller la den henge. Det kan være din neste mulighet ligger i et tilfeldig møte hos damen som satt ved siden av deg på Bybanen. Kanskje er nøkkelen i hendene på en du vanligvis ikke ville snakket med. Derfor er det greit å ikke ha så mange du «vanligvis ikke ville snakket med».

 

Se opp. Og ha et genuint ønske om å kjenne de rundt deg, byen og miljøene du er en del av. Vær åpen! Se løsninger og muligheter – selv der andre ikke ser dem. Og føler du at du har for mange, så gå for det som gjør deg mest glad av tanken. Om det finnes et mål, så må det vel være å være glad. Om ikke mer, i hvert fall å kunne bidra til at andre også er det.

 

Det finnes mange gatekeepers. Flere trenger vi ikke. Hvis du får sjansen til å gi noen deres neste mulighet, så gjør det. Du får tilbake med renter. 

 

Trygve Skaug, artist, poet og låtskriver 

Det du bør gjøre nå er å rynke litt på nesa, for du er akkurat i ferd med å lese hva en fyr som egentlig ikke kjenner deg mener du skal gjøre. 

 

Det jeg mener er at du bør bruke hodet og hjertet ditt veldig aktivt når noen forteller deg hva du skal eller bør gjøre. Jeg synes skråsikre folk er noe av det skumleste i verden. De er ikke nødvendigvis smartere eller klokere enn deg, de bare mener ting med høyere stemme eller større bokstaver. Veldig mange har gjort ting de angrer på fordi de hørte litt for mye på sånne, uten å tenke så mye sjøl. Ofte bare fordi det virket fornuftig der og da, og at det virket som han eller hun visste hva de snakket om. 

 

Hodet ditt kjenner hjertet ditt veldig godt, og omvendt. Hodet og hjertet ditt kan verdiene dine utenat, så innimellom kan magefølelse eller førsteinntrykk av noe gi deg veldig gode hint på hva du bør gjøre. Det er din egen skanning og radar som er i bruk. Ditt eget hode og hjerte jobber først og fremst for å sikre at ting blir bra for deg.

 

Når det er sagt: Jeg synes du bør vippse noen hundrelapper til en veldedig organisasjon. Det er skikkelig bra å hjelpe noen andre enn seg selv med pengene sine. Og sitt litt mer i sola når den først er fremme.

 

LESESTOFF
Tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre #40

…dersom du skulle ha problemer med å finne ut av det selv.

Photo: Jan Khür – www.jankhur.com

Danby Choi, sjefsredaktør i Subjekt

Løsriv deg fra de radikale rettferdighetskrigerne og ta deg en sigg.

 

Vil du være kontrær? Skikkelig opprørsk, og kanskje til og med rebelsk?

 

Vær moderat.

 

De fleste folk i samfunnet er lyttende og nyanserte. Men av samme grunn, så hører man ikke så ofte fra dem.

 

De høylytte mener at «silence is violence», at de «passive» er «ignorante» og at de som ikke aksjonerer de forlokkende rettferdighetskrigenes sak, ikke kan være en venn, tale i offentligheten eller anerkjennes som person.

 

Mange tvinges også til å ta aktiv og offentlig stilling i saker som ofte er langt mer komplekse enn det rettferdighetskrigerne legger opp til. Tar man et steg tilbake, risikerer man å bli stemplet som hjerteløs rasist.

 

Det kan være vanskelig å stå i det, eller å holde ut gjennom presset, men hvis noen prøver å tvinge deg til å aksjonere i brennhete saker du ikke føler deg sikker i: Løsriv deg fra premisset. Selvfølgelig er det greit å være moderat. Selvfølgelig er det greit å ikke ville ty til angrep på liberale demokratiske verdier gjennom utestengingskultur og det som verre er. Jeg er overbevist om at det er i debatten samfunnet utvikler seg.

 

Slik svekkes de ekstreme, og man gjør midtbanen større. Her har man bedre oversikt, bedre tid og bedre forutsetninger for å sentre de gode pasningene.

 

Demokratiet er helt avhengig av stødige midtbanespillere. Ofte er det her man tar de viktigste valgene som fører til gjennomtenkte, rettferdige og velspilte mål.

 

Susann Hellesnes, skaper av podcasten Drømmefanger 

Det faller meg ikke naturlig å skulle fortelle folk hva de skal gjøre, men jeg kan like tanken på å inspirere. Om jeg kunne inspirert noen til noe, så må det være å være åpen for mulighetene som er der. For til stede er de som regel. De er bare ikke alltid så lett å kjenne igjen.

 

Jeg ser på muligheter som en ny dør som står åpen for deg. Du kan velge å gå inn, smelle igjen, eller la den henge. Det kan være din neste mulighet ligger i et tilfeldig møte hos damen som satt ved siden av deg på Bybanen. Kanskje er nøkkelen i hendene på en du vanligvis ikke ville snakket med. Derfor er det greit å ikke ha så mange du «vanligvis ikke ville snakket med».

 

Se opp. Og ha et genuint ønske om å kjenne de rundt deg, byen og miljøene du er en del av. Vær åpen! Se løsninger og muligheter – selv der andre ikke ser dem. Og føler du at du har for mange, så gå for det som gjør deg mest glad av tanken. Om det finnes et mål, så må det vel være å være glad. Om ikke mer, i hvert fall å kunne bidra til at andre også er det.

 

Det finnes mange gatekeepers. Flere trenger vi ikke. Hvis du får sjansen til å gi noen deres neste mulighet, så gjør det. Du får tilbake med renter. 

 

Trygve Skaug, artist, poet og låtskriver 

Det du bør gjøre nå er å rynke litt på nesa, for du er akkurat i ferd med å lese hva en fyr som egentlig ikke kjenner deg mener du skal gjøre. 

 

Det jeg mener er at du bør bruke hodet og hjertet ditt veldig aktivt når noen forteller deg hva du skal eller bør gjøre. Jeg synes skråsikre folk er noe av det skumleste i verden. De er ikke nødvendigvis smartere eller klokere enn deg, de bare mener ting med høyere stemme eller større bokstaver. Veldig mange har gjort ting de angrer på fordi de hørte litt for mye på sånne, uten å tenke så mye sjøl. Ofte bare fordi det virket fornuftig der og da, og at det virket som han eller hun visste hva de snakket om. 

 

Hodet ditt kjenner hjertet ditt veldig godt, og omvendt. Hodet og hjertet ditt kan verdiene dine utenat, så innimellom kan magefølelse eller førsteinntrykk av noe gi deg veldig gode hint på hva du bør gjøre. Det er din egen skanning og radar som er i bruk. Ditt eget hode og hjerte jobber først og fremst for å sikre at ting blir bra for deg.

 

Når det er sagt: Jeg synes du bør vippse noen hundrelapper til en veldedig organisasjon. Det er skikkelig bra å hjelpe noen andre enn seg selv med pengene sine. Og sitt litt mer i sola når den først er fremme.

 

Neste artikkel
Brosteinstelegrafen