Ordene magisk sopp, LSD og DMT vekker assosiasjoner til 60-tallet, Woodstock og New Age-bevegelsen. Samtidig som hippies og raddiser ruset seg til The Rolling Stones og Hendrix, foregikk det lovende studier på bruk av psilocybin (virkestoffet i magisk sopp) og LSD i psykiatrien. Men nesten all forskning internasjonalt ble avsluttet etter at LSD ble assosiert med neddopet ungdom på 60-tallet, i tillegg til at Nixons war on drugs-kampanje startet.
Andreas Wahl Blomkvist, lege i rus- og avhengighetsmedisin, forteller Stoff at forskningen fra perioden var lovende, men man trenger flere evidensbaserte studier. Han er for øyeblikket aktuell med boken Ulovlig Medisin, som tar for seg bruk av blant annet ketamin, MDMA og psilocybin i psykoterapautisk behandling.
– Det var mye interessant som foregikk på 50- og 60-tallet som indikerte at psilocybin hadde flere bruksområder innen medisin, men kvaliteten på forskningen på den tiden var ikke så god. Derfor kunne man ikke dra noen sikre konklusjoner fra det, sier han.
Psykedelisk renessanse
De to siste tiårene har psykedeliske stoffer igjen hatt en oppblomstring. I Silicon Valley har mikrodosering av sopp blitt vanlig blant tech-gigantene. Vice har gjennom skjermen tatt med nysgjerrige inn i tett regnskog i Sør-Amerika på ayahuasca-seremonier. Netflix sine dokumentarer om psykedelika er sett av millioner og Joe Rogan nevner virkestoffet DMT daglig i podkasten sin. Det virker som om psykedelika er midt i en renessanse – både i populærkulturell og medisinsk forstand.
– USA er langt fremme i dette arbeidet, og både psilocybin og MDMA , for henholdsvis depresjon og PTSD, er på vei til å få godkjenning til medisinsk bruk, sier spesialist i akuttmedisin, Dr. Lowan H. Stewart.
Han forklarer at vi bare akkurat har startet dette arbeidet i Norge. Selv arbeider han med bruk av ketamin som behandling for depresjon ved Axon-klinikken i Oslo – som spesialiserer seg på behandling av depresjon og kroniske smerter.
– Hvis disse studiene bekrefter de tidlige studiene, vil psilocybin bli godkjent av FDA og European Medicines Agency, sannsynligvis i løpet av de neste 5 årene, sier Stewart.
Blomkvist forteller at forskningen virker lovende.
– Det er to spesielt informative studier på effekten av psilocybin på depresjon, en fra New York University og en fra Johns Hopkins University, med til sammen cirka 80 pasienter. En enkelt behandling med psilocybin, integrert i et psykoterapeutisk behandlingsforløp, ga betydelige reduksjoner av angst og depresjon, målt seks måneder etterpå. Resultatene fra en oppfølgingsstudie indikerer at virkningen er til stede hele 2,5 år senere. Så denne virkningen er langvarig.
Hjernen omkobles
Hvordan psykedelika påvirker hjernen er ikke helt klart, men en sentral hypotese er at hjernen blir restartet og egoet oppløses.
– Disse stoffene aktiverer serotonin-reseptorer i hjernen som fører til en kaskade av virkninger som endrer aktiviteten i visse områder av hjernen. Dette har vi sett i studier der man skanner hjernen under påvirkning av disse psykedeliske stoffene. Når virkningen går over ser det ut som hjernen gjennomgår en slags omstart som innebærer muligheten for en mer funksjonell hjerneaktivitet-dynamikk, forteller Blomkvist.
Samtidig trekker han fram virkningen på bevisstheten. Etter behandling har flere forskningsgrupper tatt i bruk spørreskjemaer som prøver å måle visse mytiske dimensjoner av opplevelsen.
– En dimensjon som ser ut til å være viktig, og som tilsynelatende kan predikere om en person får god eller dårlig effekt av behandlingen, er i hvor stor grad de opplever en ego-oppløsning. At de opplever at identitetsfølelsen deres stykkes opp og smelter inn i en helhetlig bevissthetstilstand. Opplever de dette, er det mer sannsynlig at de har en god effekt av behandlingen.
Lite lønnsomt for legemiddelindustrien
Forskningen på psykedelika gjennomføres i all hovedsak av ideelle forskningsgrupper, da kjemiske stoffer som ikke kan tas patent på er lite lukrative for legemiddelindustrien.
– Det er lite insentiv for å utføre denne typen forskning. Den forskningen som må gjøres for legemiddelgodkjennelse er veldig dyr og behandlingen er lagt opp til bare en eller to seanser med psilocybin. Legemiddelindustrien må altså investere flere millioner dollar for å få godkjent et nokså strengt regulert stoff, hvor patenten har utgått og de i utgangspunktet kun skal brukes et par ganger for en enkelt pasient. Slik den økonomiske modellen er lagt opp i dag, er det ikke lett å se hvordan de skal tjene så mye penger på det, sier Blomkvist.
– Helsevesenet er jo avhengig av syke personer for å holde seg i gang. Medisiner og pasienter er en lukrativ forretning. En pasient kurert er en kunde mindre, sier en anonym talsperson for Ayahuasca Norge til Stoff.
Psykedelika i det skjulte
Stoff har kommet i kontakt med en psykedelikabruker som ønsker å dele sine erfaringer. Grunnet at psykedelika er klassifisert som narkotika ønsker hun å være anonym. «Anna» (35) og andre som ikke opplever at antidepressiva og tradisjonell psykoterapi fungerer, har måttet søke egne svar på internett.
– Det var som om jeg så farger igjen. Første gang jeg tok sopp, tok jeg en høy dose. Etter det gikk jeg rundt i tre måneder og var helt fin. Og jeg tenkte hva skjer? Det er jo sånn her jeg skal ha det. Det var da jeg fikk sjokk og innså hvor dårlig jeg hadde vært. Jeg fikk en pause fra det helvete jeg hadde vært i.
Slik omtaler «Anna» virkeligheten etter sin første psykedeliske sopptur. «Anna» er diagnostisert med PTSD, og etter et tilfeldig møte med magisk sopp i Lofoten innså hun at psykedelika kanskje var «medisinen» hun trengte. Hun fant fort frem til hemmelige grupper på Facebook, som gjennomfører seremonier med sopp og ayahuasca i Norge.
– Jeg begynte å lese meg opp innenfor ayahuasca, så kom jeg i kontakt med en gruppe som driver med dette i Norge, som har samlinger flere ganger i året. Det er ingen offisiell organisasjon, men en gruppe mennesker med samme interesser og forståelse som kommer sammen. De holder seg veldig i skjul.
Hun var selv redd for at hun skulle bli avhengig av psykedelika, og opplevde stort stigma fra familie og venner.
– Jeg var veldig åpen med familien min om det, og de var veldig urolige og negative i begynnelsen. Tanten min kalte meg narkoman. Men nå, 5 år etterpå, er det de som sender meg mailer med artikler og forskning med positive resultater. Tonen har snudd helt.
– Nå er jeg virkelig en helt annen person. Jeg gikk fra å være kjempedårlig til å bli helt frisk. Jeg har heller ikke brukt psykedelika på to år, fordi jeg ikke har følt på noe behov for det.
Ulovlige seremonier med variert klientell
Jørn er talsperson for Ayahuasca Norge, og ønsker ikke å gå ut med etternavn. Han forteller at alle slags mennesker er med på seremoniene deres – alt fra tungt narkomane til eldre kvinner, bedriftseiere og så videre. Han opplever at de fleste sitter igjen med en positiv opplevelse.
– Vi gjør jo dette kun for folkets beste. Når majoriteten av de som prøver dette oppnår økt livskvalitet, samtidig som vi tillater og nærmest glorifiserer alkohol og tobakk – som koster Norge millioner i året – så kan man jo undres hvorfor vi ikke har kommet lenger, sier Jørn.
Videre peker han på ayahuasca som en naturlig medisin som har blitt brukt i tusenvis av år, og mener at Norge henger etter USA på dette området. På tross av organisasjonens positive erfaringer, er det flere som er skeptiske til bruken av psykedelika utenfor medisinske rammer, deriblant Gunnar Hasle, lege ved Reiseklinikken i Oslo.
– Jeg er kritisk til å klusse med kjemien i vårt viktigste organ, hjernen. Spesielt er jeg kritisk til at friske mennesker gjør det, for de har alt å tape på det. Om forskning på psykoaktive stoffer drives innenfor en vitenskapelig ramme, og er godkjent av legemiddelmyndigheter og etiske nasjonale komiteer, er jeg ikke prinsipielt imot det. Man trenger nye verktøy i psykiatrien, sier Hasle.
Psilocybin og andre hallusinogener har lovende potensial, men vi har fortsatt ingen klar vitenskapelig forklaring på hvordan de påvirker kropp og sinn. Det vil derfor kreve mer evidensbasert forskning før psilocybin er å finne på nærmeste apotek.