Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
06.12.2021
LEDERSTOFF
Regjeringen gir studentene en kald skulder

De siste månedene har spesielt én sak preget mediebildet: Strømpriser. Oftere og oftere melder avisene om nye strømprisrekorder, og det florerer av enkelthistorier om personer som lever i kulde og mørke for å spare på kostnadene. 

Det er flere grunner til at strømprisen er så høy for tiden. Hjemme i Norge har vi lite strøm i lagerbeholdningene våre: Det er rett og slett for lite vann i magasinene. Vanligvis når strømprisen er høy i Norge, kan vi importere strøm fra Europa for å forhindre at prisene øker enda mer. Men problemet i høst har vært at strømprisene på kontinentet har vært enda høyere. Det har nemlig ikke vært nok vind for vindmøllene. Når det ikke er nok vind, må man ty til annen type kraft, som gass og kull. Men også disse prisene har gått til himmels. Dermed befinner vi oss i en ond sirkel som det er vanskelig å komme seg ut av.

Debatten har nådd helt til Stortinget. Flere av opposisjonspartiene har krevd at regjeringen skal legge frem tiltak for å hjelpe de som ikke har råd til å betale strømregningene i de kalde vintermånedene. SV har nå gått sammen med regjeringspartiene for å finne tiltak som kan lette byrden av skyhøye strømregninger, men de har enda ikke spesifisert hva disse kommer til å være. I forslaget bes regjeringen «spesielt se på tiltak som kan avhjelpe grupper som rammes spesielt hardt av ekstraordinære høye strømpriser». Det er for så vidt positivt at regjeringen endelig har kommet på banen og sagt at de vil gjøre noe med situasjonen, men siden dette forslaget fikk flertall, setter det en stopper for andre, mer konkrete tiltak.

Venstre, Høyre og KrF har foreslått at husholdninger som sliter, skal få en engangsutbetaling, mens studenter skal få tusen kroner ekstra i stipend. MDG har foreslått en kontantutbetaling på 7.500 kroner for en familie på fire for å bøte på strømprisen. Ingen av sakene fikk flertall. 

I forbindelse med avstemningen i Stortinget 2. desember, sa Sps parlamentariske leder Marit Arnstad til nyhetsbyrået NTB at de med denne vedtatte utredningen kjøper seg litt tid, slik at de kan vurdere hvilke grupper det er viktigst å sette i gang tiltak for. Det er vel og bra, men nå har strømprisene allerede vært skyhøye i månedsvis. Dette er ikke tiden for å kjøpe seg tid. 

Et bakteppe som gjør strømprisene ekstra bitre, er at begge regjeringspartiene gikk til valg på å øke studiestøtten til studenter. Men da statsbudsjettet ble lagt frem, var dette ikke å spore. Studenter som ikke betaler skolepenger, får utbetalt 126 357 kroner av lånekassen i stipend og lån hvert år. EUs fattigdomsgrense beregnes fra 60 prosent av medianinntekten i et land. I Norge anslås fattigdomsgrensen å ligge på 247 000 kroner. Det vil si at studenter som kun lever på lån og stipend fra Lånekassen, lever på omtrent halvparten av fattigdomsgrensen. Dette burde få varsellampene til å blinke hos regjeringen. 

Det er flere som har kjent denne situasjonen på kroppen. NRK melder om studenter som sover i kulda og blir syke av det, og VG skriver om eldre som ikke har råd til å bruke komfyren sin til å lage middag. Nordnorsk studenthjem i Oslo har bedt studentene sine om å dusje kortere for å spare strøm. Alternativet er at de blir nødt til å stenge.

Siden våre statsråder var studenter, har kjøpekraften til studenter sunket. I dag er den på 1.19G, sammenliknet med at den var på 1.5G på 1990-tallet. I tillegg har leieprisene økt så mye at studenter i dag bruker 70 prosent av studiestøtten sin på husleie. Til sammenligning bruker en gjennomsnittlig norsk familie 22 prosent av sine inntekter på bolig, lys og brensel ifølge SSB. Ikke bare har studenter dårligere råd enn noen gang, men vi blir også glemt i det store regnskapet. Og jeg som trodde studenter også var «vanlige folk»! Så feil kan man ta. Takk for den, Ap og Sp!

Så hvis du lurer på hva du skal gi i julegave til dine studerende venner, barn og barnebarn, er svaret enkelt: Et årsabonnement fra en strømleverandør, og et løfte om at du skal stemme noe annet enn sentrumspartiene Ap og Sp ved neste valg.

 

LES OGSÅ: Studenter i alle land, engasjer dere!

LEDERSTOFF
Regjeringen gir studentene en kald skulder

De siste månedene har spesielt én sak preget mediebildet: Strømpriser. Oftere og oftere melder avisene om nye strømprisrekorder, og det florerer av enkelthistorier om personer som lever i kulde og mørke for å spare på kostnadene. 

Det er flere grunner til at strømprisen er så høy for tiden. Hjemme i Norge har vi lite strøm i lagerbeholdningene våre: Det er rett og slett for lite vann i magasinene. Vanligvis når strømprisen er høy i Norge, kan vi importere strøm fra Europa for å forhindre at prisene øker enda mer. Men problemet i høst har vært at strømprisene på kontinentet har vært enda høyere. Det har nemlig ikke vært nok vind for vindmøllene. Når det ikke er nok vind, må man ty til annen type kraft, som gass og kull. Men også disse prisene har gått til himmels. Dermed befinner vi oss i en ond sirkel som det er vanskelig å komme seg ut av.

Debatten har nådd helt til Stortinget. Flere av opposisjonspartiene har krevd at regjeringen skal legge frem tiltak for å hjelpe de som ikke har råd til å betale strømregningene i de kalde vintermånedene. SV har nå gått sammen med regjeringspartiene for å finne tiltak som kan lette byrden av skyhøye strømregninger, men de har enda ikke spesifisert hva disse kommer til å være. I forslaget bes regjeringen «spesielt se på tiltak som kan avhjelpe grupper som rammes spesielt hardt av ekstraordinære høye strømpriser». Det er for så vidt positivt at regjeringen endelig har kommet på banen og sagt at de vil gjøre noe med situasjonen, men siden dette forslaget fikk flertall, setter det en stopper for andre, mer konkrete tiltak.

Venstre, Høyre og KrF har foreslått at husholdninger som sliter, skal få en engangsutbetaling, mens studenter skal få tusen kroner ekstra i stipend. MDG har foreslått en kontantutbetaling på 7.500 kroner for en familie på fire for å bøte på strømprisen. Ingen av sakene fikk flertall. 

I forbindelse med avstemningen i Stortinget 2. desember, sa Sps parlamentariske leder Marit Arnstad til nyhetsbyrået NTB at de med denne vedtatte utredningen kjøper seg litt tid, slik at de kan vurdere hvilke grupper det er viktigst å sette i gang tiltak for. Det er vel og bra, men nå har strømprisene allerede vært skyhøye i månedsvis. Dette er ikke tiden for å kjøpe seg tid. 

Et bakteppe som gjør strømprisene ekstra bitre, er at begge regjeringspartiene gikk til valg på å øke studiestøtten til studenter. Men da statsbudsjettet ble lagt frem, var dette ikke å spore. Studenter som ikke betaler skolepenger, får utbetalt 126 357 kroner av lånekassen i stipend og lån hvert år. EUs fattigdomsgrense beregnes fra 60 prosent av medianinntekten i et land. I Norge anslås fattigdomsgrensen å ligge på 247 000 kroner. Det vil si at studenter som kun lever på lån og stipend fra Lånekassen, lever på omtrent halvparten av fattigdomsgrensen. Dette burde få varsellampene til å blinke hos regjeringen. 

Det er flere som har kjent denne situasjonen på kroppen. NRK melder om studenter som sover i kulda og blir syke av det, og VG skriver om eldre som ikke har råd til å bruke komfyren sin til å lage middag. Nordnorsk studenthjem i Oslo har bedt studentene sine om å dusje kortere for å spare strøm. Alternativet er at de blir nødt til å stenge.

Siden våre statsråder var studenter, har kjøpekraften til studenter sunket. I dag er den på 1.19G, sammenliknet med at den var på 1.5G på 1990-tallet. I tillegg har leieprisene økt så mye at studenter i dag bruker 70 prosent av studiestøtten sin på husleie. Til sammenligning bruker en gjennomsnittlig norsk familie 22 prosent av sine inntekter på bolig, lys og brensel ifølge SSB. Ikke bare har studenter dårligere råd enn noen gang, men vi blir også glemt i det store regnskapet. Og jeg som trodde studenter også var «vanlige folk»! Så feil kan man ta. Takk for den, Ap og Sp!

Så hvis du lurer på hva du skal gi i julegave til dine studerende venner, barn og barnebarn, er svaret enkelt: Et årsabonnement fra en strømleverandør, og et løfte om at du skal stemme noe annet enn sentrumspartiene Ap og Sp ved neste valg.

 

LES OGSÅ: Studenter i alle land, engasjer dere!

Neste artikkel
O gjenåpning med din glede