Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
25.04.2022
LEDERSTOFF
Bruk stemmen din, alltid.

Når presidentvalget i Frankrike nå nærmer seg slutten, ser vi igjen konturene av hva en befolkning preget av politisk likegyldighet gjør mot et samfunn. Mens Emmanuel Macron går seirende ut av også dette valget, er det skummelt å se hvordan en nasjons manglende evne til å mobilisere velgere påvirker det politiske landskapet.

For velgerne er tross alt mer ulike som de to presidentkandidatene. Marine Le Pen, leder for partiet Nasjonal Samling, står for en svært innvandringskritisk politikk. Blant annet omfatter den kutt i utlendingers sosialstøtte og hijabforbud i offentlige rom. I tillegg har hun også knyttet tette bånd til Putin og det russiske regimet. På den andre banehalvdelen finner vi sittende president Macron. Klassens desidert flinkeste og mest ambisiøse, fra tidlig sett på som et politisk vidunderbarn, men også ofte omtalt som «elitens president».

Men selv om Le Pen beveger seg langt mer mot ytre høyre enn Macron, er det strengt tatt ikke mellom dem at det største tomrommet på den politiske skalaen befinner seg. Kandidatene på venstresiden ble nemlig faset ut av konkurransen etter første valgrunde.

Men der de trofaste tilhengerne av Macron og Le Pen strømmer til valglokalene, fylles gjerdet opp av dem som avstår fra å stemme. En undersøkelse utført av det franske byrået IFOP har estimert at hele 28 prosent av de stemmeberettigede holder seg hjemme under den andre valgrunden. En økning på to prosentpoeng fra andre valgrunde i 2017. Dette er innbyggerne som har fullstendig mistet tillit til politikken, i tro om at deres mening ikke endrer noe som helst. 

Faktum er at de i aller høyeste grad gjør det – men når resten av det politiske spekteret ikke dekkes mister en også viktige nyanser som representerer det store deler av befolkningen mener. Det er også derfor Macron og Le Pen de siste ukene har jobbet knallhardt for å få disse velgerne ned fra gjerdet. Befolkningen som blir hjemme, er ofte nettopp de som potensielt kunne avgjort et valg.

Og nyansene som går tapt i det en stor andel av befolkningen sitter hjemme på valgdagen, er det som gjør at vi nå var farlig nær å få en europeisk variant av det amerikanske valget fra 2016. For det var dette som skjedde i USA også, da bare litt over halvparten av den amerikanske befolkningen avla sine stemmer. Og i det franske valget gjorde dette at Putin nesten fikk seg en ny presidentvenn i Europa. Det er også dette som gir grobunn for polariserte samfunn, der de som kjemper om makten representerer vidt forskjellige ideologier. Og der befolkningen står på hver sin side av barrikadene, mens stein og skjellsord flyr over hodene på dem.

Og det er nettopp dette som gjør din stemme uvurderlig. 

Så bruk stemmen din for det den er verdt – ikke bare ved stortingsvalg, men i alle situasjoner du har stemmerett. Det være i folkeavstemminger, student- og universitetspolitikken, ja, til og med på generalforsamlingen i studentforeningen din.

Lenge leve demokratiet!

 

LES OGSÅ: Et helhetlig humanitært overblikk

LEDERSTOFF
Bruk stemmen din, alltid.

Når presidentvalget i Frankrike nå nærmer seg slutten, ser vi igjen konturene av hva en befolkning preget av politisk likegyldighet gjør mot et samfunn. Mens Emmanuel Macron går seirende ut av også dette valget, er det skummelt å se hvordan en nasjons manglende evne til å mobilisere velgere påvirker det politiske landskapet.

For velgerne er tross alt mer ulike som de to presidentkandidatene. Marine Le Pen, leder for partiet Nasjonal Samling, står for en svært innvandringskritisk politikk. Blant annet omfatter den kutt i utlendingers sosialstøtte og hijabforbud i offentlige rom. I tillegg har hun også knyttet tette bånd til Putin og det russiske regimet. På den andre banehalvdelen finner vi sittende president Macron. Klassens desidert flinkeste og mest ambisiøse, fra tidlig sett på som et politisk vidunderbarn, men også ofte omtalt som «elitens president».

Men selv om Le Pen beveger seg langt mer mot ytre høyre enn Macron, er det strengt tatt ikke mellom dem at det største tomrommet på den politiske skalaen befinner seg. Kandidatene på venstresiden ble nemlig faset ut av konkurransen etter første valgrunde.

Men der de trofaste tilhengerne av Macron og Le Pen strømmer til valglokalene, fylles gjerdet opp av dem som avstår fra å stemme. En undersøkelse utført av det franske byrået IFOP har estimert at hele 28 prosent av de stemmeberettigede holder seg hjemme under den andre valgrunden. En økning på to prosentpoeng fra andre valgrunde i 2017. Dette er innbyggerne som har fullstendig mistet tillit til politikken, i tro om at deres mening ikke endrer noe som helst. 

Faktum er at de i aller høyeste grad gjør det – men når resten av det politiske spekteret ikke dekkes mister en også viktige nyanser som representerer det store deler av befolkningen mener. Det er også derfor Macron og Le Pen de siste ukene har jobbet knallhardt for å få disse velgerne ned fra gjerdet. Befolkningen som blir hjemme, er ofte nettopp de som potensielt kunne avgjort et valg.

Og nyansene som går tapt i det en stor andel av befolkningen sitter hjemme på valgdagen, er det som gjør at vi nå var farlig nær å få en europeisk variant av det amerikanske valget fra 2016. For det var dette som skjedde i USA også, da bare litt over halvparten av den amerikanske befolkningen avla sine stemmer. Og i det franske valget gjorde dette at Putin nesten fikk seg en ny presidentvenn i Europa. Det er også dette som gir grobunn for polariserte samfunn, der de som kjemper om makten representerer vidt forskjellige ideologier. Og der befolkningen står på hver sin side av barrikadene, mens stein og skjellsord flyr over hodene på dem.

Og det er nettopp dette som gjør din stemme uvurderlig. 

Så bruk stemmen din for det den er verdt – ikke bare ved stortingsvalg, men i alle situasjoner du har stemmerett. Det være i folkeavstemminger, student- og universitetspolitikken, ja, til og med på generalforsamlingen i studentforeningen din.

Lenge leve demokratiet!

 

LES OGSÅ: Et helhetlig humanitært overblikk

Neste artikkel
Tre kule forteller deg hva du bør gjøre