For å følge god pressetisk norm vil jeg informere om at ingressen er et sitat fra Chat GPT (VVP §2-3)
MAT: Pizza Nduja fra Rema 1000
En stor del av den siste tiden har for min del gått til å nyte Pizza Nduja fra Rema 1000.
Pizzaen består av bunn, tomatsaus med et lag av habanero-chiliostesaus og mozzarella, men magien ligger i toppingen som består av ndujapølse, salami og soltørkede tomater, en kombinasjon som for meg funker perfekt.
Du kan tenke hva du vil om Reitanfamilien, men her har de virkelig fått til noe. All honnør til pizzaingeniørene i Rema 1000.
Et annet aspekt ved pizzaen, og dette gjelder alle frossenpizzaene fra Rema (de andre er også overraskende gode, men la oss holde oss til Pizza Nduja), er at den er overraskende billig. Jeg tror Pizza Nduja koster 54 kroner, melk koster rundt 20. Det betyr at du får et godt måltid, inkludert drikke, for noe i overkant av 70 kr. Det er ganske greit.
Det er tydeligvis en vanlig, og god greie å kutte opp rødløk og tilføre den pizzaen, som et slags siste feinschmeckermove. Personlig mener jeg at det ikke trengs, men siden jeg har hørt at det er godt, kan det være verdt å vite om.
DRIKKE: Ekstra lettmelk fra Tine
Okei, for å fortsette balladen om Pizza Nduja, må Ekstra lettmelk fra Tine nevnes.
Melk er jævlig digg. Med og uten Pizza Nduja. Likevel har jeg lyst til å slå et slag for kombinasjonen av Pizza Nduja og melk. Rema sin Pizza Nduja er kjent for å være i overkant sterk (et synspunkt jeg ikke deler, men kan forstå at noen tenker). Melken lindrer styrken fra pizzaen. Slik kan man nyte pizzaen uten å svi av tungen.
Jeg har faktisk tatt meg selv i å sitte på forelesning og lengte hjem til Pizza Ndujaen i fryseren, og den kalde melken i kjøleskapet.
Livet: Sykle (og spesielt opp mot NHH)
«Dette er på en måte peak-Bergen», tenkte jeg, da jeg første gang syklet fra min lille leilighet ved Grieghallen, over Vågsallmenningen, og opp langs Skuteviken mot Norges Handelshøyskole.
Har du sett solen over Askøy? Hørt alle de ulike språkene som danser over Bryggen? Tenk at kinesere og alle mulige folk som kan dra hvor de vil, velger å komme til akkurat den lille byen hvor jeg (og sikkert du) studerer. Hvor finurlig er ikke det? Har du tenkt på alt det rare som finnes i lasteskipene som sendes til og fra denne byen? For et system – de gutta (og damene) har peiling.
I Skuteviken ligger små hus; røde, blå, grønne, you name it, som strekker seg langs veien.
Til og med ved siden av motorveien er det utrolig vakkert. Har du kastet et blikk ned mot havet, sett fjorden bre seg utover fra Bergen sentrum? Virkelig majestetisk på en dag med sol og blå himmel.
Poenget mitt er: Du burde sykle denne strekningen hvis det er fint vær en dag. Jeg anbefaler å gripe sjansen neste gang sola titter frem, for nå trekker det mot høst, og da blir det lenger mellom soldagene. Ryktene sier at det kan regne flere dager på rad om høsten (men også under andre årstider) i Bergen, og da blir det neppe det samme igjen før vårens inntreden.
Nå har for så vidt sykkelen min blitt stjålet, så jeg er ute av spill inntil videre. Men du kan fortsatt gripe sjansen før det er for sent!
Musikk: Hermanos Guitérrez
En side ved å være student er å tilbringe mange timer om dagen på lesesalen. For å få fart på lesingen, gjør jeg som mange andre: slenger på headsettet og setter på noe musikk. Og siden jeg fant duoen Hermanos Guitérrez, har lesing virkelig blitt noe annet. Det er en glede å sette seg på sal.
Hermanos Guitérrez er en sveitsisk-ecuadoriansk brødre-duo som lager melodisk musikk – for det meste uten vokal – med et søramerikansk preg over seg. Låtene kan ofte høres ut som en blanding av latinamerikanske rytmer og noe rett ut fra en spagetti-western. Kul kombinasjon. Brødrene sier selv at de henter inspirasjon fra latinamerikansk musikk fra 50-tallet, samtidig som de leker seg med elementer fra filmmusikkens legender som Ennio Marricone.
Brødrene har en god diskografi med varierte låter og stemninger. Min personlige favoritt er albumet El Camino De Mi Alma (Eller «min sjels vei» på norsk). Setter jeg det på når jeg leser, er det få ting som kan stoppe meg – om overhodet noe.
Duoen spilte på Øya-festivalen nå i sommer, men jeg var ikke oppmerksom nok til å få det med meg. Hadde jeg visst om det, hadde jeg gjort mye for å være der. Det er mye man ikke vet.