Nelly Moar har sluppet debutalbumet sitt Love’s Law. Platen følger en selvtitulert EP som ble spellemannsnominert i kategorien soul/R&B for tre år siden. Nå handler det om kjærlighetssorg i alle dens falsetter; Love’s Law handler om sinne, tårer og befrielse, det handler om å bryte fri. 

 –  Dette er hundre prosent en plate om kjærlighet og brudd, sier Nelly smilende, jeg skal ikke late som den er noe annet enn det.

Platen er likevel ikke nedstemt, men et uttrykk for befrielse i alle ledd – fra sorgen, fra sjangertilhørighet og fra menn. 

Hundre prosent kjærlighetssorg og en god dose dansing

Både albumtittelen og sportitler som «Better Without Me» og «I Still Remember (interlude)» utgjør et åpenbart frampek hva angår tematikken. Men soundet på platen konnoterer ikke til kjærlighetssorg – i stedet inviterer det musikalske uttrykket til dansing.

– Å oppleve kjærlighetssorg er komplisert og forvirrende. Du er så ferdig, helt over det, du drar ut og danser med venninner, har the best night of your life og så er trikketuren hjem en helt annen historie. Det er så kontrastfylt. Jeg ville speile den følelsen, tydeliggjøre forvirringen og befrielsen i sorgen gjennom tekst og sound.

Gjennom platen blir vi tatt med ned i soulens dype daler, over den dansbare popens høyder og gjennom kratt av elektronika og jazztoner, hele tiden ledsaget av en luftig og ganske sexy vokal.

– Du befrir deg også fra en sjanger på platen?

– Jeg elsker R&B, og kommer alltid til å gjøre R&B. Men jeg vil ikke låse meg til én sjanger så tidlig i karrieren min, jeg ville etablere at jeg har et bredt spekter. Livet endrer seg hele tiden, og det gjør mine musikalske interesser òg.

Siden EP-debuten har livet endret seg for Nelly. Albumets tekster viser tydelig til en vanskelig periode, der dansing og vennskap og deilige, lystbetonte øyeblikk likevel fantes. Kjærlighetssorgen har avleiret seg i tekstene. Det musikalske uttrykket er håpefullt.

– Er musikken et uttrykk for håp og fellesskap? Skal vi danse sammen i sorgen?

– Ja! Ja! Ja! svarer Nelly oppglødd, og så litt mer kontant: 

– En av måtene man bearbeider på, er at man drar ut og danser. Det er så ekte for mange. Det er en prosess som de fleste går gjennom. Jeg har laget dansemusikk fordi det er en del av den prosessen. En veldig ekte del.

På egne premisser

For Nelly har det vært viktig å ivareta og omfavne sin egen femininitet. Hun synger luftig, sexy, og kler seg i feminine klær. Femininiteten og seksualiteten vil hun ikke stue bort for å fremstå mer seriøs.

– Jeg hadde følt meg så feig hvis jeg dekket meg til bare for anerkjennelse. Dette er ikke noe alter ego, jeg kler meg i fine topper og fine kjoler til vanlig. Hadde ikke det blitt gjenspeilet i prosjektet mitt hadde jeg ikke vært meg selv.

Nelly har utdanningen sin fra jazzlinjen ved Griegakademiet. Der var medstudentene hennes nesten utelukkende menn. Kompisene ville ikke fått tyn hvis de dro av seg skjorta på scenen, stemmene deres hadde ikke blitt kalt sexy av en journalist, slik hennes nettopp har blitt.

– Det artige er at de som blir mest provosert av å se kvinner omfavne sin seksualitet og sin egen kropp, det er menn. Av erfaring står andre kvinner og heier på deg, sier Nelly smilende.

Love’s Law har i det hele tatt vært et stort frigjøringsprosjekt. Når Nelly slipper albumet, gjør hun det under sitt eget label. Slik tar hun kontroll over produksjonen, over midlene sine. Også dette har vært befriende.

Når Nelly synger ut om kjærlighetssorg med luftig vokal til dansbare rytmer, leker hun like mye med egen seksualitet og femininitet, som med det musikalske uttrykket. På Love’s Law manes det til et øyeblikkelig og håpefullt fellesskap i en tung kjærlighetssorg. 

– Det trenger man også?

– Det er det man gjør.

– Og det er der man kanskje kjenner at det går greit?

– Det var det for meg.

Lytt her: