SKAL DU PUBLISERE SOPPSTEDENE DINE???

Selvfølgelig!

Er det noe jeg vil avskaffe er det  «gatekeeping». Det er jo ikke særlig solidarisk, fellesskapelig og inkluderende, eller? La nå de fattige studentene som trenger litt frisk luft få støvsuge skogen. 

Sopplukking er zen

Det er helt stille i skogen. Kun lyden av dråper som faller fra trærne og mosen som vokser. Og så du da. Sopplukkeren. Du lager lyd, men det er ikke så farlig. Soppen løper ikke av sted selv om nøklene klirrer i lomma og bladene du tråkker på rasler. Du kan til og med synge til skogen,  rope ut etter soppen. Kroppen er varm, tankene smelter bort. Det er rart hvordan noe så smått som en sopp gir den høyeste følelsen av mestring her. Når jeg finner en liten flokk føles det som å finne en artikkel som passer perfekt til semesteroppgaven, som å finne en femtilapp på bakken, eller komme på sangen du har hatt på hjernen, men ikke husket navnet på. 

Husk at det handler om reisen. Etter en hel dag i skogen med optimalt fokus skjønner du kanskje at det ikke er så farlig om du finner en spiselig sopp eller ikke, men at du er så oppmerksom på omgivelsene dine at det føles litt ut som at du har spist en litt mindre spiselig sopp. Akkurat som en zen-munk trener ved å sitte stille gjennom ubehag og smerte, trener soppjegeren. Ikke ved  å stjele soppen, men for å møte den. Turen veksler mellom mestring og nederlag, inn- og utpust, vinn og tap. 

_________________________________________

Soppsteder

Skogen ved Åstveit golfbane

Kanadaskogen

Skogen nedenfor til høyre Svartediket

Sotra (!!!)

På siden av skogsstien til Løvstakken

Damsgårdsfjellet, ved stien opp fra Lyngbø

På ekte over alt, kom deg ut

_________________________________________

Ideer fra en middels (-) kokkelant

Selvfølgelig skal jeg ikke stoppe deg fra å lage en smør-sitron-parmesan-pepper og kantarell-pasta hvis du allerede vet at du liker det best. Men med selvplukket mat synes jeg man skal tillate seg å improvisere kjøkkenet. Soppen er tvetydig og gøy, ikke vær redd for den. Det er ikke så farlig hvordan du tilbreder soppen. Det ville vært som å være redd for at man ikke skal bli glad i den ufødte ungen sin. Du har tross alt lett, plukket, renset, og tilbredt dette. 

Kaffetoastsopp

Høy varme! Ikke la soppen svette vekk smaken sin, stek den. Smør i en panne, sleng i soppen og BOOM en espressoshot (+litt hvitløk og rosmarin). Tvilsomt? Jeg forstår det, men stol på meg. Stek til den er ferdig, finn frem en ristet skive med smør/kremost/mascarpone/ricotta – hva enn du foretrekker. På med kaffesoppen, litt grut om du er gæren, og tyttebær eller syltetøy av noe slag (vær sparsom med dette). Så salt og pepper og sitron, og ja, du kan kjøre sitronpepper. 

Adventsopp

Dette er inspirert av en Ottolenghi oppskrift der soppen ble behandlet med kanel og sitron. Det fikk meg til å tenke på alle krydrene vi bruker i julekaker og hvordan det kanskje muligens forhåpentligvis ville gjort seg godt med sopp i førjulstiden. Dette lar seg best kombineres med neste lønning. Stek timian, hvitløk, salt, pepper, kanel, kardemomme, nellik, muskat, og litt ingefær i olivenolje. Deretter tilsetter du soppen. Sitronen kommer til slutt. Kan for eksempel serveres med potetstappe. Vennligst hold kålrabi utenfor i dette tilfellet, retten smaker nok som den er. Restene (om de finnes) kan bli spist med frokostegg og en skive. 

Kraftsopp

Med blod på tann risikerer du å plukke så mye sopp at du må tørke en hel del av den (søk opp hvordan man gjør det selv). Når du står der med den tørkede soppen en ettermiddag uten andre middagsalternativer, MÅ du, ja faktisk må du legge denne tørkede soppen i vann i et par timer. Så tar du soppen og klemmer ut alt vannet som om du vrir en svamp. Da kan du bruke vannet som kraft til hva enn du skulle koke (risotto, ris, suppe, potetmos, gryte, orzo, couscous, pasta, med mer). Retten, hva enn den blir, kommer til å smake skog og ta deg tilbake til den dagen du praktiserte zen med blikket i bakken. 

Dessertsopp

Det finnes mennesker der ute som bruker sopp til alt. Jeg kjenner noen som bruker sopp like mye som salt. Det fikk meg til å lure på om soppen kunne kombineres med noe søtt. Da oppsto drømmen om å lage en dessert. Hva gjør du da? Du koker soppen i sukkerlake i 30 minutter før du plasserer den på et bakeark, salter den, og hiver den i ovnen på 50 grader med døra på gløtt til den er tørr. Deretter smelter du sjokolade, dypper de sprø kantarellene (dette passer nok faktisk bare med kantarell) i den smeltede sjokoladen. Hva får du? Soppsmash!