På en gatecafé i Paris funderte jeg på hva som brakte de andre gjestene dit en søndag formiddag. Tankene ledet meg til et begrep jeg nylig oppdaget: Third Space. Tredjerommet ligger mellom hjemmet (førsterommet) og arbeidet (andrerommet). Det gir mennesker mulighet til å interagere med kjente og ukjente. Disse rommene er sosiale, men krever ikke sosialisering.

Tredjerommets begrensninger 

På kafeen kan en sitte for seg selv, men samtidig ta del i fellesskapet. Der eksisterer imidlertid inngangspris i form av kjøpeplikt i de fleste tilfeller. Dessverre har brukernes hang til å arbeide på kafeen gjort noe med rommet. Siden arbeidet medfører en datamaskin – en sperre – svekkes rommets evne til sosialisering betydelig. Samtidig forsvinner ideen om å bare være – uten å utføre noe – i tredjerommet. 

Heldigvis kan tredjerom også oppstå organisk, uten et ytre initiativ. Her er «byens løse fugler» i byparken et tjenelig eksempel, med deres imponerende evne til å konversere i det uendelige, og konsumere gudenes nektar i samme hastighet. 

Å rangere tredjerom er krevende, men kanskje det går an å nærme seg en objektiv idé om hvem som utmerker seg i sin bruk av dem. Jakten på Bergens beste tredjeromsbrukere er i gang.

Fra rom til bruker

Studenter, pensjonister og «byens løse fugler» er muligens de hyppigste brukerne av tredjerommene. Det er kanskje ikke så rart, siden søvnmangel og oppgulp ikke holder disse gruppene låst til førsterommet. Men hvem utmerker seg mest i bruken? 

Pensjonistene sørger for at avisene på bibliotekene blir lest og at Baker Brun ikke går dukken. Dessverre har pensjonistgruppen et problem, nemlig deres status som «pensjonister». Dette frigjør dem fra andrerommet; skillet mellom romtypene er flytende. Gitt muligheten denne gruppen har, fremstår kun å bevege seg mellom kaféen og biblioteket som noe uoriginalt… 

Studenter er også en gruppe som bruker byen og tredjerommene godt. Utesteder og nattklubber spesielt. Problemet til studentene er at de blander sammen de ulike rommene, slik at skillet mellom arbeid, hjem og fritid blir vagt. Juss-studenter flytter inn på lesesal, økad-studenter flytter inn på utesteder og enkelte studenter tilbringer så lite tid på universitetet at å omtale det som andrerom, ville tatt livet av Bernt Hagtvet. En behagelig levemåte, men den flytende rombruken gjør rangering vanskelig. 

«Byens løse fugler» utgjør en naturlig del av bybildet, og deres evne til å gruppere seg på de snodigste stedene er simpelthen inspirerende. De har forstått hvordan tredjerommets rammer kan tøyes og bøyes. Bursdagsfeiringer i byparken med parkpilsing, rulleskøytegåing på den lokale «platea» eller telttur i tunnelen på Gyldenpris. Denne gruppens bruk av tredjerom må sies å være den ideelle bruken. I de fleste tilfeller er stedet transaksjonsfritt, med unntak av litt stoff til tider. Tredjerommet kjenner ingen grenser for hverken sted eller tilgjengelighet. Dessverre er nettopp denne grenseløsheten gruppens utfordring. I likhet med studentene, er romovergangen flytende, og for enkelte vil det bare eksistere et universelt tredjerom.

Den ideelle bruken av tredjerom

Det gir liten mening å kåre en vinner, om vinneren i praksis bare har ett rom. Åpenbart vil de utmerke seg med grensesprengende anvendelse. Her har pensjonister mye å lære, trangsynte og grinete som de er. «Byens løse fugler» kan tenkes på som klare favoritter basert på deres kreativitet og evne til å gjøre selv en brennende søppelbøtte til en plattform for sosialisering, men også som idoler for de andre brukerne. Spesielt denne gruppens hyppige bruk av tredjerom som ikke krever betaling, kan utforskes av de to andre gruppene. Videre er deres evne til å oppholde seg i tredjerommet uten å være produktive, men kun for sosialiseringens skyld, og for sosial avlastning fra «arbeid», av inspirerende karakter. Gyldenpris som teltdestinasjon trenger for øvrig ikke å tas til etterfølgelse, det skyldes i de aller fleste tilfeller andre årsaker enn kreativitet. 

Inndelingen av rom er tidvis misvisende, men viktigheten av sosiale rom utenfor hjemmet og arbeidet angår de fleste. Tredjerommet muliggjør opphold som stimulerer det sosiale behovet. Man behøver ikke mer enn en benk i en park, eller benkeradene i en religiøs bygning. Skap eller oppsøk rommene, nyt dem og se til «byens løse fugler» for inspirasjon. De er antagelig på sporet av noe vi andre overser.